How To Have A Decent Relationship With An Ex-Boyfriend

You have so many relationships in this life
Only one or two will last
You're going through all this pain and strife
Then you turn your back and they're gone so fast
And they're gone so fast

So hold on the ones who really care
In the end they'll be the only ones there
When you get old and start losing your hair
Can you tell me who will still care
Can you tell me who will still care

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du

Said oh yeah
In an mmm bop, they're gone
Plant a seed, plant a flower, plant a rose
You can plant any one of those
Keep planting to find out which one grows
It's a secret no one knows
It's a secret no one knows
No one knows

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du

In an mmm bop they're gone.
In an mmm bop they're not there.
In an mmm bop they're gone.
In an mmm bop they're not there.
Until you lose your hair. No, But you don't care.

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du

Can you tell me? No you can't cause you dont know.
Can you tell me? You say you can but you don't know.
Can you tell me which flower's going to grow?
Can you tell me if it's going to be a daisy or a rose?
Can you tell me which flower's going to grow?
Can you tell me? You say you can but you don't know.

You say you can but you don't know.
You don't know
You don't know

Mmm bop
Ba du bop
Ba du bop
Ba du

Mmm bop
Ba du bop
Ba du bop
Ba du

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du
(Hanson, en gang på nittitallet)

Sånn går no dagan

Hvorfor jeg er Kunstner:

Torsdag var det åpning på Dear Child Have Many Names. Jeg blåste ballonger i tre timer og fikk gnagsår på fingrene av å knytte dem. Så drakk jeg meg dritfull dritfort, og klinte med sommertrondheimklinekompisen min. För söstra mi dro meg hjem, hun ville ha burger, men sesam var stengt (hva skal vi gjöre, vi MÅ ha hawaiburger!?!?!?!?!?) Jeg klarte nesten ikke å få av meg kontaktlinsene för jeg konka i seng.

Fredag, klokka ti bråvåkner jeg. Rommet spinner rundt, jeg er fremdeles full, men jeg husker: jeg skal være på galleriet klokka 11. Jeg er sikker på at jeg har forsovet meg, alvorlig, typ fire timer. Etter å ha ramlet ned trappa oppdager jeg at klokka bare er ti, så da må jeg legge meg ned på badegulvet tre minutter. Ellie ringer, elektrikeren vil inn. Jeg klarer å komme meg til galleriet til 11, men elektrikeren kom seg inn av seg selv.

Fortsatt full rydder jeg opp gårsdagens fyll.        

Jeg sitter alene i galleriet siden alle andre har jobber de tjener penger på å gjöre. Heldigvis stikker mamma innom med baguette og juice. (egentlig vil jeg ha cheeseburger med pickles)

Nå sitter jeg her, alene andre dagen på rad (egentlig er jeg ferdig allerede, men ELLIE har stukket ut og röyker med en av vennene sine. Ikke meg med andre ord.

I går var det 10 gjester ilöpet av 7 timer.

Så langt i dag har det värt 7 stykker innom.

Og ja

I går, hörer jeg plutselig fra dören:

Middelaldrende dame: INGENTING!

Meg: Unnskyld?

M.d: Det er INGENTING her!

Meg: Vi har utstilling(?......!)

M.d: åja, er det ustilling. (går baklengs ut og bak og bort)

Herregud! Hun har sikkert ikke fullfört videregående engang! LAVKULTUR!

Neste gang jeg skal ha utstilling i Trondheim, skal den hete Opphörssalg! Og utenfor skal det stå et stort skilt med OPPHÖRSSALG!

Nå gikk Ellie. Hun spurte om det gikk bra om hun gikk. Dum som et bröd sa jeg ja. Jaja. Ajaj.

man kan ikke:

- skrive fjor med l, altså, man kan ikke skrive fjol. ifjol. det går ikke, man kan ikke ha talefeil i et skriftspråk.
- arrangere maraton, midt i byen, på den beste lördagen, midt på ettermiddagen, når jeg skal gå hjem. jeg må få lov til å gå hjem uten å måtte gå rundt halve byen.
- kalle uhyggelig kuslig. det ligner for mye på kuse. det er noe helt annet.
- legge ned kunsthallen. nå. det går bare ikke. det er helt höl i hue. idiotisk. som å skrive fjor med l.
- feire nasjonaldagen til nabolandet med å heise flagg. det er selvutslettende. så dårlig selvtillit og nasjonalfölelse har vi da ikke, har vi vel?
- si at ordlek er dårlig humor. det vitner derimot om en forhöyet kognitiv aktivitet. eller lignende.
- ikke vite hvem robert frank er.
- si at vi alle er feminister. noen er det faktisk ikke. man trenger ikke väre feminist for å väre et bra, intelligent menneske. men det hjelper på.
- ha så mange straight edgere og wannabes samlet i en by. det er dårlig for atmosfären.

dessuten blir jeg i dårlig humör av det.

viktigviktig

her: les denne artikkelen!
Paul Graham er en veldig viktig og flink fotograf, a shimmer of possibility en fantatisk vakker bok, og artikkelen utrykker et behov for fotografiet og fotopositivitet.
jeg kaller ikke meg selv fotograf av nettopp den grunn. jeg føler meg fremdeles for liten. men kanskje, en dag, føler jeg meg stor nok til å definere meg noenlunde i den retningen.
til da: leslesles!

Wasting Time

Finding Something Usefull.
Jeg venter på handledning, Sven sitter nede i galleriet og har handledning nå.
Så jeg pröver å underholde meg selv. Gjöre research.
Og jeg fant hva jeg lette etter: Joel Sternfeldt

!!!!Spoiler Alert Spoiler Alert!!!
Dette bildet er ikke et fynd, alt var ganske nöye planlagt. Brannen i bakgrunnen er ikke en ulykke, men en övelse for brannvesenet.
Men ellers så har bildene hans noe ganske fint, og seemingly lemfeldig over seg. Og jeg tror at tonk (også en, eller snarere to favoritter) er nokså inspirert av ham.
Joel Sternfeldt har en helt elendig hjemmeside, eller det vil si, jeg skjönner ikke noe av den.
Men google/gå på biblioteket. Det funker bra.

Ikke Sint, Bare Veldig Skuffet

Jeg sitter i galleriet, hvor vi har åpent studio, men jeg lager ingenting lenger.
Bare hviler, etter to døgn med henging av sytråd fra taket. Snart skal alt ned igjen.

Så,
(professoren min sa hun skulle stikke innom. hun kom aldri, og nå er bilen borte. akkurat som hun sa at hun skulle hjelpe meg med teksten og aldri svarte. jeg må bare bli vant med å mase. ta mer plass. og ikke knytte relasjoner for fast. æsj. bløtkake liksom.)

Uansett.
I en slags kjedsomhet/uvitenhet/ tilltaksløshet så blogger jeg. Og ser gjennom andres blogger. Og hjemmesider. Jeg fant det her: hjemmesiden til avgangsutstillingen til mitt gamle universitet. Mye er veldig bra, god teknikk. På mange finner jeg ikke helt subject matteren, men kanskje jeg bare har vært for lenge i Sverige, har glemt å tenke engelsk fotografi. Photography, liksom. med ph, to ganger. Mye virker så uinteressant, uviktig. Greitnok at det er gode bilder, storformat, fine farger, god komposisjon, ikke noe støv eller søppel i bildet. Men så hva? Hvorfor skal jeg bry meg om at du har brettet traner i papir og plassert dem ute i naturen? Og det er greit nok, man kan kanskje si det om det meste av fotografi. det meste av iscenesettelse, det meste. Jeg tenker at det er da mulig, å ta bilder som ikke er så viktige. Men som får deg til å tenke noe, til å føle. Kanskje er jeg følelsesmessig avstumpet og besviken over å ha blitt glemt og byttet ut med noe viktigere. Like fullt.

Et annet aspekt som er en tendens, ikke bare for disse arbeidene, men som jeg har syntes å sett som en generell tendens innenfor samtidig fotografi, spesielt nytdannet fotografi, er de 'digitale tendensene'. Da Jei var ung (og så videre) var vi nødt til å lære oss mørkeromsarbeidet, nødt til å kopiere opp, svarthvitt og farge, mens det nå virker som det er fler og fler som aldri har satt sine ben inne i et mørkerom. Som utelukkende jobber digitalt, uten å nødvendigvis tenke så mye over hva det digitale er. Og jeg synes også at jeg hos disse digitale ungfuglene ser dragninger til at de fleste bruker de samme effektene og virkemidlene, sikkert det som digitalt gjør best, eller det som er enklest og mest virkningsfullt digitalt. Men tilsynelatende uten mye baktanke. Sier jeg som en gammel gubbe, som i det siste halve året nærmest utelukkende har printet mine bilder digitalt i, noe som jeg håper er kun midlertidig, en mørkeromsangst. Vi trenger ikke å gå nærmere inn på det, men det er verdt å nevne endog.

Uansett,
tenk på det,
til neste gang

Jeg Vil Ha En

åååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååå
en sånn vil jeg ha!!

nå altså

nu jävlar
sier de her,

i'm in lööööv,
neida, men det hadde värt veldig fint. å väre forelsket om sommeren. ikke sulten og overtrött på datasalen i et digitalt arkiveringskurs. som jeg ikke går på.

i <3 stordalen.
nått. not, mener jeg. sånn skikkelig ikke.
i <3 drunk stordalen.
neither. neither nor.

jeg er bare in confusion. midt i liksom. neida, ikke liksom.

uansett.
vår,
kaldt,
vår,
is ,
osv,
osv.
jahh.

ps. jeg skrev sommeren der oppe. jeg mente egentlig å skrive våren. men ja. introvert freudiansk töffel.

nå

sånn akkurat nå hadde det for eksempel värt fint:
- å finne en gjenstand i for eksempel melkekartongen sin, og bli en sak i avisa.
- å printe et fantastiskt print
- å få et stipend som gjör at jeg kan kjöpe kjemikalier og finfint svarthvitt papir
- å bli tilbudt enbra og billig leilighet
- med en seng ute
- og et gammelt musikkanlegg som spilte akustisk musikk som var först på plate, så på kassett
- litt fysisk kontakt (hva skjer? vår kanskje)
- ja, men aller helst: å finne noe i maten og komme i avisa

det er så fint med kunst.

jeg har en venninne, som ikke er ironisk i det hele tatt, bare veldig bokstavelig. la meg si det sånn; ja, jeg er begge deler på samme tid.
i en artikkel på adressa.no kan man lese om en kunstgave til nordenfjeldske kunstmuseum gitt av institutt for produktdesign. gaven er to 'portaler' av tre som står midt imot hovedinngangen til museet, på to parkeringsplasser, og har som hensikt å lede publikum inn i museet. og start debatt.
personlig:
-ja, de er ganske 'spartankse' eller 'minimale' i utförelse og materiale (okå, jeg har bare sett bilder og beskrivelser på internett, men jeg tror jeg skjönner tegninga), og dermed muligens ikke så spennende.

rent funksjonsmessig, ut ifra den dokumentasjonen jeg har sett, så kan jeg ikke si at den vil virke så 'innbydende'. kanskje mer som noe som kanskje trekker litt minimal oppmerksomhet, nok irritasjon fra helgeshoppere på jakt etter parkeringsplass, og også en viss fölelse av noe som er plassert ut av sin sammenheng.

portalene kunne godt ha fungert som leskur, hadde det ikke värt for at taket ikke er heldekket, men har glipper mellom plankene. og som leskur plassert på noen av de mest populäre parkeringsplassene i midtbyen ville de også ha fungert bra som stedsspesifik aktivistkunst, litt natur og ungdom möter reclaim the street möter kit möter nordenfjeldske kunstindustrimuseum. type, byen er for menneskene, ikke maskinene/bilene, her kan du parkere din kropp mens du venter på opphold (man må nok vente ganske lenge). jeg synes å huske parkeringsplassokkupasjonsdemonstrasjoner fra min ungdomstid.

for debatten den har vekket er, om enn også ganske stedsspesifik (grinete trönder versus kultureliten, folket mot makta og så videre), er jo alltid interessant. er dette kunst, for eksempel. da dette er en gave fra institutt for produktdesign, ville jeg kanskje heller ha klassifisert gjenstanden som design. men postmodernistiskt kan man jo også spörre seg hvor grensen går mellom design og kunst. jeg sier litt tregt og kjedelig at for meg er bra design tatt ut av sin kontekst kunst, mens kjedelig design er bare design, og litt en dårlig unnskyldning for noe annet. 'portalene' ville jeg ha klassifisert som design med potensiale til å bli kunst hvis man tenker litt mer igjennom hva det er man faktiskt gjör. ikke det at jeg tror at det ikke er gjennomtenkt. bare muligens ikke tenkt gjennom fra rett hold.

og det er også her jeg har problemer med design/kunst-spörsmålet; når kunst blir en unnskyldning for å plassere noe et sted. som en person som til tider kaller meg selv kunstner blir jeg utrolig trött av å forsvare offentlige installasjoner som ikke fungerer. kanskje jeg aller helst bare ville ha puslet med mitt i galleriet, og ikke trengt konfronasjoner med folkett. men jeg mener jo at offentlig kunst kan väre bra, og at debatten hva som er kunst, og hvem som bestemmer det, er viktige debatter. men kjedelige konstruksjoner i tre som nesten har en funksjon uten helt å ha det gjör debatten utrolig kjedelig. og den kan jo väre spennende. uten at jeg kommer på noen andre eksempler enn elmgreen & dragset sånn helt i farta. eller jo, forsåvidt, japaneren som hadde bygget trehus i tordenskioldsparken noen somre tilbake (utrolig dårlig research der, men det er tross alt en spontanblogg). de hadde jo ikke noen funksjon, men de er iallefall artige å snakke om.

når det kommer til spörsmål om trafikksikkerhet så er det helt på jordet, og kanskje det eneste som interesserer meg med 'kunstverket' og debatten. jeg mener halloo?!?!?

politisk korrekte alvorlige tema

hei,
nå sier jeg mot meg selv og mine hensikter med denne bloggen.
men:
det er noen tema som jeg (av grunner jeg ikke skal gå närmere inn på akkurat nå) har tenkt en del på i det siste.
jeg har en god venninne, som er sisteårs kunststudent og som akkurat nå holder på med et kunstprosjekt hvor hun önsker å donere bort et av sine egg. hun sier: "I Noreg er det ulovleg med eggdonasjon.
Sæddonasjon er deriomot lov og har vore det sidan 30-talet. "
hva er egentlig forskjellen på säd og egg, jeg tenker rent doneringsmessig?
uansett,
her om dagen gikk jeg og tenkte på det, og så kom jeg til å tenke på retten til selvbestemt abort, som jeg for all del er totalt for, herregud, ja.
men, igjen:
det er merkelig at på den ene siden er selve egget og moderskapet så 'hellig', at man ikke engang kan donere bort et ubefruktet egg som man ikke kommer til å bruke til noe som helst, bare stöte ut fra seg ved förste og beste abledning, men på den annen side så har man så og si fri vilje når det kommer til et potensielt menneske, eller et befruktet egg som man også kaller det.
det virker på meg som lite gjennomtenkt og ikke spesielt konsekvent. men jeg er ingen ekspert, på ingen måte.

sleep all day and work all night

MEN:

ikke alt er gull og dillkaviar.
for eksempel:
bananfluer i samtidskonsten

her for et par uker siden var jeg på en liten vernissagerunde. formen var ikke på tipp topp, litt sånn bakfyllaångest, nerver av nylon og så videre og så videre. sånn som livet spinner seg for en konststudent. uansett.
blant annet var det åpning på rotor2, andreåret kandidat sin semesterutstilling, som for meg ble overskygget av en boks fylt med bananfluer.
vi snakker mareritt i flere måneder, om ikke år.
jeg synes på en måte ikke at man trenger å dra alt inn i kunsten, eller man kan i det minste sette lokk på det.

fluene svirrer rundt meg fremdeles

awkward!!

er det en ting som er awkward, så er det ordet awkward.
er det to ting som er awkward, så er det ordet awkward og meg akkurat nå.

jeg skulle egentlig värt inne på et rom, og gjort meg klar for presentasjon på onsdag. men accessmannen er sjuk idag, og var borte på fredag, ergo: access denied.
jeg har framkalt en 120film, og trenger å legge den i en neg-sheet. men neg-sheetene mine ligger på/i/rundt pulten på masterrommet, hvor det nå foregår klass for tvåarna. og jeg er litt for awkward for å rote rundt mens de har time.
jeg kunne ha stjulit noen som lå i vinduskarmen på monteringsrummet, med neg inni, men på monteringsrummet er det möte.
jeg kunne ha jobbet med og skrevet ut söknadspapirer for et legat, men de dokumentene jeg trenger ligger også inne på masterrummet. samme med maten min. og husnöklene hjem. så jeg kommer liksom ingen vei.

awkward.

litt sånn föler jeg meg idag:

og sånn:

jeg kan fortsette i det uendelige. men for mer, sjekk gjerne ut förlåt.

uansjett pinsett

bilda

det ligger utrolig mange bilder på skrivebordet mitt.

for eksempel.

dette er et produktfoto tatt av en jeg en gang gikk på skole med. reklame for teip, jaja.

men likevel, et bra bilde liksom.












jeg tenker; bilder:

en ny serie av en gammel lärer, david moore. i begynnelsen hadde jeg ikke så sansen for ham, de förste to tre fem veiledningstimene jeg hadde med ham fikk han meg til å gråte.
men så skjedde det noe, jeg forsto hans taktikk, å psyke ut små skjöre jenter, et voila, from som et lam.
det meste av arbeidet hans er dog nogle uinteressant, stor mann, stort kamera, stor linse, stort ego, dokumentariskt gå hvor no man has boldly gone before, eh joda. mi5 og underhuset, det er jo fult av menn der, med kamera, kanskje bare ikke en av 'folket'.
denne serien skiller seg ut, i en slags poetisk 'den moderne mannen möter den moderne fuglen, alt er industri men alt er vakkert'-estetikk. men atter igjen, ganske uorginalt.

og scannene han har på hjemmesiden er krise.
but, nice try, nice guy, after all.

jeg liker også mms-estetikken av den eldre generasjonen, da dårlige digitalkamera fremdeles var dårlige digitalkamera, og man ofte endte opp med et bilde som minnet mer om et impresjonistiskt maleri enn et fotografi. det var tider.
og når kommer vi til å se konseptdigitalkameraene? jeg vet at man allerede kan få kjöpt lego diy kamera, men hva med sort/hvitt? instamatic? sovjetiske wannabe kamera?
jeg venter i spenning og sitter på hendene mine.. .

jeg slutter mens leken er god,
god kveld i stugan,
see you 'round the bend

finfint

det er bra å bo i sverige, fordi:

konsept of my life

jeg <3 konseptkunst, konseptmusikk, konseptklär, konseptutesteder, konseptfester og konseptalbum.
alt som har et konsept er bra for meg.
akkurat nå <3 jeg spesielt owen pallett, han får meg til å föle meg litt slik:

i magen, og litt slik:

i hodet.

takk og hej, levarpastej.

kååånst

var på utstilling her om dagen (hands up in the air, dance around, she made it)
ikke noe stort, ulf lundin på alingsås konsthall.
det var. fint.
jeg tenker litt sånn: melanie manchot - ikke digitalt manipulert, fremdeles veldig fine grupper. og ulovlig.
og jeff wall er uansett kanskje litt obvious uansett når det kommer til fotografi/ digital montage/fantastiskhet.
men.
jeg har problemer med digitale verk. jeg må innrømme det. har tilgode å se noe som får meg til å virkelig fly bakover. der er vel mr.wall nærmest, for min del.
men, igjen
bildene var veldig fine og printene var veldig fine og rammene var fine. litt W.E.M.
sånn helt subjektivt sett.

jeg ønsker meg et nytt happy snappy kamera,
tils dess

Tjenatjena

i dag skulle jeg starte bloggen min, på nytt,
god start
men så måtte det selvfølgelig skje,
noen måtte dø,

så først, 1 minutt stillhet for vår alles kjære pål bang-hansen


det er liksom som jeg aldri kan bli voksen nå.



men ja,

jeg kan ikke sørge i all evig tid.
det er vår!
aller helst skulle jeg bare ville legge meg ned på gresset/gjørma og sove dagene ut. men. jeg må jobbe/studere/springe rundt.
og da er det fint med disse:

originale vintage converse fra den tida converse var converse, menn var menn og det var alltid en overhengende fare for at man skulle forulykke på grunn av en hydrogenbombe.
jeg fikk skoene på kjøpet da jeg klippet håret mitt i tokyo ifjor, sånn cirka januar, og de holder og går.
jeg ble også spurt hva for noe forferdelig jeg hadde gjort for å få håret mitt så fint og tynt. ehhehe, blitt født i skandinavia. unnskyld. kommen.
uansett.
det går bra.