Torsdag var det åpning på Dear Child Have Many Names. Jeg blåste ballonger i tre timer og fikk gnagsår på fingrene av å knytte dem. Så drakk jeg meg dritfull dritfort, og klinte med sommertrondheimklinekompisen min. För söstra mi dro meg hjem, hun ville ha burger, men sesam var stengt (hva skal vi gjöre, vi MÅ ha hawaiburger!?!?!?!?!?) Jeg klarte nesten ikke å få av meg kontaktlinsene för jeg konka i seng.
Fredag, klokka ti bråvåkner jeg. Rommet spinner rundt, jeg er fremdeles full, men jeg husker: jeg skal være på galleriet klokka 11. Jeg er sikker på at jeg har forsovet meg, alvorlig, typ fire timer. Etter å ha ramlet ned trappa oppdager jeg at klokka bare er ti, så da må jeg legge meg ned på badegulvet tre minutter. Ellie ringer, elektrikeren vil inn. Jeg klarer å komme meg til galleriet til 11, men elektrikeren kom seg inn av seg selv.
Fortsatt full rydder jeg opp gårsdagens fyll.
Jeg sitter alene i galleriet siden alle andre har jobber de tjener penger på å gjöre. Heldigvis stikker mamma innom med baguette og juice. (egentlig vil jeg ha cheeseburger med pickles)
Nå sitter jeg her, alene andre dagen på rad (egentlig er jeg ferdig allerede, men ELLIE har stukket ut og röyker med en av vennene sine. Ikke meg med andre ord.
I går var det 10 gjester ilöpet av 7 timer.
Så langt i dag har det värt 7 stykker innom.
Og ja
I går, hörer jeg plutselig fra dören:
Middelaldrende dame: INGENTING!
Meg: Unnskyld?
M.d: Det er INGENTING her!
Meg: Vi har utstilling(?......!)
M.d: åja, er det ustilling. (går baklengs ut og bak og bort)
Herregud! Hun har sikkert ikke fullfört videregående engang! LAVKULTUR!
Neste gang jeg skal ha utstilling i Trondheim, skal den hete Opphörssalg! Og utenfor skal det stå et stort skilt med OPPHÖRSSALG!
Nå gikk Ellie. Hun spurte om det gikk bra om hun gikk. Dum som et bröd sa jeg ja. Jaja. Ajaj.
No comments:
Post a Comment