MEN:

ikke alt er gull og dillkaviar.
for eksempel:
bananfluer i samtidskonsten

her for et par uker siden var jeg på en liten vernissagerunde. formen var ikke på tipp topp, litt sånn bakfyllaångest, nerver av nylon og så videre og så videre. sånn som livet spinner seg for en konststudent. uansett.
blant annet var det åpning på rotor2, andreåret kandidat sin semesterutstilling, som for meg ble overskygget av en boks fylt med bananfluer.
vi snakker mareritt i flere måneder, om ikke år.
jeg synes på en måte ikke at man trenger å dra alt inn i kunsten, eller man kan i det minste sette lokk på det.

fluene svirrer rundt meg fremdeles