Search This Blog

Friday, 9 April 2010

det er så fint med kunst.

jeg har en venninne, som ikke er ironisk i det hele tatt, bare veldig bokstavelig. la meg si det sånn; ja, jeg er begge deler på samme tid.
i en artikkel på adressa.no kan man lese om en kunstgave til nordenfjeldske kunstmuseum gitt av institutt for produktdesign. gaven er to 'portaler' av tre som står midt imot hovedinngangen til museet, på to parkeringsplasser, og har som hensikt å lede publikum inn i museet. og start debatt.
personlig:
-ja, de er ganske 'spartankse' eller 'minimale' i utförelse og materiale (okå, jeg har bare sett bilder og beskrivelser på internett, men jeg tror jeg skjönner tegninga), og dermed muligens ikke så spennende.

rent funksjonsmessig, ut ifra den dokumentasjonen jeg har sett, så kan jeg ikke si at den vil virke så 'innbydende'. kanskje mer som noe som kanskje trekker litt minimal oppmerksomhet, nok irritasjon fra helgeshoppere på jakt etter parkeringsplass, og også en viss fölelse av noe som er plassert ut av sin sammenheng.

portalene kunne godt ha fungert som leskur, hadde det ikke värt for at taket ikke er heldekket, men har glipper mellom plankene. og som leskur plassert på noen av de mest populäre parkeringsplassene i midtbyen ville de også ha fungert bra som stedsspesifik aktivistkunst, litt natur og ungdom möter reclaim the street möter kit möter nordenfjeldske kunstindustrimuseum. type, byen er for menneskene, ikke maskinene/bilene, her kan du parkere din kropp mens du venter på opphold (man må nok vente ganske lenge). jeg synes å huske parkeringsplassokkupasjonsdemonstrasjoner fra min ungdomstid.

for debatten den har vekket er, om enn også ganske stedsspesifik (grinete trönder versus kultureliten, folket mot makta og så videre), er jo alltid interessant. er dette kunst, for eksempel. da dette er en gave fra institutt for produktdesign, ville jeg kanskje heller ha klassifisert gjenstanden som design. men postmodernistiskt kan man jo også spörre seg hvor grensen går mellom design og kunst. jeg sier litt tregt og kjedelig at for meg er bra design tatt ut av sin kontekst kunst, mens kjedelig design er bare design, og litt en dårlig unnskyldning for noe annet. 'portalene' ville jeg ha klassifisert som design med potensiale til å bli kunst hvis man tenker litt mer igjennom hva det er man faktiskt gjör. ikke det at jeg tror at det ikke er gjennomtenkt. bare muligens ikke tenkt gjennom fra rett hold.

og det er også her jeg har problemer med design/kunst-spörsmålet; når kunst blir en unnskyldning for å plassere noe et sted. som en person som til tider kaller meg selv kunstner blir jeg utrolig trött av å forsvare offentlige installasjoner som ikke fungerer. kanskje jeg aller helst bare ville ha puslet med mitt i galleriet, og ikke trengt konfronasjoner med folkett. men jeg mener jo at offentlig kunst kan väre bra, og at debatten hva som er kunst, og hvem som bestemmer det, er viktige debatter. men kjedelige konstruksjoner i tre som nesten har en funksjon uten helt å ha det gjör debatten utrolig kjedelig. og den kan jo väre spennende. uten at jeg kommer på noen andre eksempler enn elmgreen & dragset sånn helt i farta. eller jo, forsåvidt, japaneren som hadde bygget trehus i tordenskioldsparken noen somre tilbake (utrolig dårlig research der, men det er tross alt en spontanblogg). de hadde jo ikke noen funksjon, men de er iallefall artige å snakke om.

når det kommer til spörsmål om trafikksikkerhet så er det helt på jordet, og kanskje det eneste som interesserer meg med 'kunstverket' og debatten. jeg mener halloo?!?!?

No comments:

hva er det jeg ser?

My photo
heretter: fugler og dinosaurer, kunst og fotografi, form og farge, og motstand mot politisk korrekthet. pinlig og fint.

vi fölger vinden