How To Have A Decent Relationship With An Ex-Boyfriend

You have so many relationships in this life
Only one or two will last
You're going through all this pain and strife
Then you turn your back and they're gone so fast
And they're gone so fast

So hold on the ones who really care
In the end they'll be the only ones there
When you get old and start losing your hair
Can you tell me who will still care
Can you tell me who will still care

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du

Said oh yeah
In an mmm bop, they're gone
Plant a seed, plant a flower, plant a rose
You can plant any one of those
Keep planting to find out which one grows
It's a secret no one knows
It's a secret no one knows
No one knows

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du

In an mmm bop they're gone.
In an mmm bop they're not there.
In an mmm bop they're gone.
In an mmm bop they're not there.
Until you lose your hair. No, But you don't care.

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du

Can you tell me? No you can't cause you dont know.
Can you tell me? You say you can but you don't know.
Can you tell me which flower's going to grow?
Can you tell me if it's going to be a daisy or a rose?
Can you tell me which flower's going to grow?
Can you tell me? You say you can but you don't know.

You say you can but you don't know.
You don't know
You don't know

Mmm bop
Ba du bop
Ba du bop
Ba du

Mmm bop
Ba du bop
Ba du bop
Ba du

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du bop, ba duba dop
Ba du

Mmm bop, ba duba dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du bop, Ba du dop
Ba du
(Hanson, en gang på nittitallet)

Sånn går no dagan

Hvorfor jeg er Kunstner:

Torsdag var det åpning på Dear Child Have Many Names. Jeg blåste ballonger i tre timer og fikk gnagsår på fingrene av å knytte dem. Så drakk jeg meg dritfull dritfort, og klinte med sommertrondheimklinekompisen min. För söstra mi dro meg hjem, hun ville ha burger, men sesam var stengt (hva skal vi gjöre, vi MÅ ha hawaiburger!?!?!?!?!?) Jeg klarte nesten ikke å få av meg kontaktlinsene för jeg konka i seng.

Fredag, klokka ti bråvåkner jeg. Rommet spinner rundt, jeg er fremdeles full, men jeg husker: jeg skal være på galleriet klokka 11. Jeg er sikker på at jeg har forsovet meg, alvorlig, typ fire timer. Etter å ha ramlet ned trappa oppdager jeg at klokka bare er ti, så da må jeg legge meg ned på badegulvet tre minutter. Ellie ringer, elektrikeren vil inn. Jeg klarer å komme meg til galleriet til 11, men elektrikeren kom seg inn av seg selv.

Fortsatt full rydder jeg opp gårsdagens fyll.        

Jeg sitter alene i galleriet siden alle andre har jobber de tjener penger på å gjöre. Heldigvis stikker mamma innom med baguette og juice. (egentlig vil jeg ha cheeseburger med pickles)

Nå sitter jeg her, alene andre dagen på rad (egentlig er jeg ferdig allerede, men ELLIE har stukket ut og röyker med en av vennene sine. Ikke meg med andre ord.

I går var det 10 gjester ilöpet av 7 timer.

Så langt i dag har det värt 7 stykker innom.

Og ja

I går, hörer jeg plutselig fra dören:

Middelaldrende dame: INGENTING!

Meg: Unnskyld?

M.d: Det er INGENTING her!

Meg: Vi har utstilling(?......!)

M.d: åja, er det ustilling. (går baklengs ut og bak og bort)

Herregud! Hun har sikkert ikke fullfört videregående engang! LAVKULTUR!

Neste gang jeg skal ha utstilling i Trondheim, skal den hete Opphörssalg! Og utenfor skal det stå et stort skilt med OPPHÖRSSALG!

Nå gikk Ellie. Hun spurte om det gikk bra om hun gikk. Dum som et bröd sa jeg ja. Jaja. Ajaj.

man kan ikke:

- skrive fjor med l, altså, man kan ikke skrive fjol. ifjol. det går ikke, man kan ikke ha talefeil i et skriftspråk.
- arrangere maraton, midt i byen, på den beste lördagen, midt på ettermiddagen, når jeg skal gå hjem. jeg må få lov til å gå hjem uten å måtte gå rundt halve byen.
- kalle uhyggelig kuslig. det ligner for mye på kuse. det er noe helt annet.
- legge ned kunsthallen. nå. det går bare ikke. det er helt höl i hue. idiotisk. som å skrive fjor med l.
- feire nasjonaldagen til nabolandet med å heise flagg. det er selvutslettende. så dårlig selvtillit og nasjonalfölelse har vi da ikke, har vi vel?
- si at ordlek er dårlig humor. det vitner derimot om en forhöyet kognitiv aktivitet. eller lignende.
- ikke vite hvem robert frank er.
- si at vi alle er feminister. noen er det faktisk ikke. man trenger ikke väre feminist for å väre et bra, intelligent menneske. men det hjelper på.
- ha så mange straight edgere og wannabes samlet i en by. det er dårlig for atmosfären.

dessuten blir jeg i dårlig humör av det.

viktigviktig

her: les denne artikkelen!
Paul Graham er en veldig viktig og flink fotograf, a shimmer of possibility en fantatisk vakker bok, og artikkelen utrykker et behov for fotografiet og fotopositivitet.
jeg kaller ikke meg selv fotograf av nettopp den grunn. jeg føler meg fremdeles for liten. men kanskje, en dag, føler jeg meg stor nok til å definere meg noenlunde i den retningen.
til da: leslesles!

Wasting Time

Finding Something Usefull.
Jeg venter på handledning, Sven sitter nede i galleriet og har handledning nå.
Så jeg pröver å underholde meg selv. Gjöre research.
Og jeg fant hva jeg lette etter: Joel Sternfeldt

!!!!Spoiler Alert Spoiler Alert!!!
Dette bildet er ikke et fynd, alt var ganske nöye planlagt. Brannen i bakgrunnen er ikke en ulykke, men en övelse for brannvesenet.
Men ellers så har bildene hans noe ganske fint, og seemingly lemfeldig over seg. Og jeg tror at tonk (også en, eller snarere to favoritter) er nokså inspirert av ham.
Joel Sternfeldt har en helt elendig hjemmeside, eller det vil si, jeg skjönner ikke noe av den.
Men google/gå på biblioteket. Det funker bra.

Ikke Sint, Bare Veldig Skuffet

Jeg sitter i galleriet, hvor vi har åpent studio, men jeg lager ingenting lenger.
Bare hviler, etter to døgn med henging av sytråd fra taket. Snart skal alt ned igjen.

Så,
(professoren min sa hun skulle stikke innom. hun kom aldri, og nå er bilen borte. akkurat som hun sa at hun skulle hjelpe meg med teksten og aldri svarte. jeg må bare bli vant med å mase. ta mer plass. og ikke knytte relasjoner for fast. æsj. bløtkake liksom.)

Uansett.
I en slags kjedsomhet/uvitenhet/ tilltaksløshet så blogger jeg. Og ser gjennom andres blogger. Og hjemmesider. Jeg fant det her: hjemmesiden til avgangsutstillingen til mitt gamle universitet. Mye er veldig bra, god teknikk. På mange finner jeg ikke helt subject matteren, men kanskje jeg bare har vært for lenge i Sverige, har glemt å tenke engelsk fotografi. Photography, liksom. med ph, to ganger. Mye virker så uinteressant, uviktig. Greitnok at det er gode bilder, storformat, fine farger, god komposisjon, ikke noe støv eller søppel i bildet. Men så hva? Hvorfor skal jeg bry meg om at du har brettet traner i papir og plassert dem ute i naturen? Og det er greit nok, man kan kanskje si det om det meste av fotografi. det meste av iscenesettelse, det meste. Jeg tenker at det er da mulig, å ta bilder som ikke er så viktige. Men som får deg til å tenke noe, til å føle. Kanskje er jeg følelsesmessig avstumpet og besviken over å ha blitt glemt og byttet ut med noe viktigere. Like fullt.

Et annet aspekt som er en tendens, ikke bare for disse arbeidene, men som jeg har syntes å sett som en generell tendens innenfor samtidig fotografi, spesielt nytdannet fotografi, er de 'digitale tendensene'. Da Jei var ung (og så videre) var vi nødt til å lære oss mørkeromsarbeidet, nødt til å kopiere opp, svarthvitt og farge, mens det nå virker som det er fler og fler som aldri har satt sine ben inne i et mørkerom. Som utelukkende jobber digitalt, uten å nødvendigvis tenke så mye over hva det digitale er. Og jeg synes også at jeg hos disse digitale ungfuglene ser dragninger til at de fleste bruker de samme effektene og virkemidlene, sikkert det som digitalt gjør best, eller det som er enklest og mest virkningsfullt digitalt. Men tilsynelatende uten mye baktanke. Sier jeg som en gammel gubbe, som i det siste halve året nærmest utelukkende har printet mine bilder digitalt i, noe som jeg håper er kun midlertidig, en mørkeromsangst. Vi trenger ikke å gå nærmere inn på det, men det er verdt å nevne endog.

Uansett,
tenk på det,
til neste gang

Jeg Vil Ha En

åååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååå
en sånn vil jeg ha!!