man kan ikke:

- skrive fjor med l, altså, man kan ikke skrive fjol. ifjol. det går ikke, man kan ikke ha talefeil i et skriftspråk.
- arrangere maraton, midt i byen, på den beste lördagen, midt på ettermiddagen, når jeg skal gå hjem. jeg må få lov til å gå hjem uten å måtte gå rundt halve byen.
- kalle uhyggelig kuslig. det ligner for mye på kuse. det er noe helt annet.
- legge ned kunsthallen. nå. det går bare ikke. det er helt höl i hue. idiotisk. som å skrive fjor med l.
- feire nasjonaldagen til nabolandet med å heise flagg. det er selvutslettende. så dårlig selvtillit og nasjonalfölelse har vi da ikke, har vi vel?
- si at ordlek er dårlig humor. det vitner derimot om en forhöyet kognitiv aktivitet. eller lignende.
- ikke vite hvem robert frank er.
- si at vi alle er feminister. noen er det faktisk ikke. man trenger ikke väre feminist for å väre et bra, intelligent menneske. men det hjelper på.
- ha så mange straight edgere og wannabes samlet i en by. det er dårlig for atmosfären.

dessuten blir jeg i dårlig humör av det.

viktigviktig

her: les denne artikkelen!
Paul Graham er en veldig viktig og flink fotograf, a shimmer of possibility en fantatisk vakker bok, og artikkelen utrykker et behov for fotografiet og fotopositivitet.
jeg kaller ikke meg selv fotograf av nettopp den grunn. jeg føler meg fremdeles for liten. men kanskje, en dag, føler jeg meg stor nok til å definere meg noenlunde i den retningen.
til da: leslesles!

Wasting Time

Finding Something Usefull.
Jeg venter på handledning, Sven sitter nede i galleriet og har handledning nå.
Så jeg pröver å underholde meg selv. Gjöre research.
Og jeg fant hva jeg lette etter: Joel Sternfeldt

!!!!Spoiler Alert Spoiler Alert!!!
Dette bildet er ikke et fynd, alt var ganske nöye planlagt. Brannen i bakgrunnen er ikke en ulykke, men en övelse for brannvesenet.
Men ellers så har bildene hans noe ganske fint, og seemingly lemfeldig over seg. Og jeg tror at tonk (også en, eller snarere to favoritter) er nokså inspirert av ham.
Joel Sternfeldt har en helt elendig hjemmeside, eller det vil si, jeg skjönner ikke noe av den.
Men google/gå på biblioteket. Det funker bra.

Ikke Sint, Bare Veldig Skuffet

Jeg sitter i galleriet, hvor vi har åpent studio, men jeg lager ingenting lenger.
Bare hviler, etter to døgn med henging av sytråd fra taket. Snart skal alt ned igjen.

Så,
(professoren min sa hun skulle stikke innom. hun kom aldri, og nå er bilen borte. akkurat som hun sa at hun skulle hjelpe meg med teksten og aldri svarte. jeg må bare bli vant med å mase. ta mer plass. og ikke knytte relasjoner for fast. æsj. bløtkake liksom.)

Uansett.
I en slags kjedsomhet/uvitenhet/ tilltaksløshet så blogger jeg. Og ser gjennom andres blogger. Og hjemmesider. Jeg fant det her: hjemmesiden til avgangsutstillingen til mitt gamle universitet. Mye er veldig bra, god teknikk. På mange finner jeg ikke helt subject matteren, men kanskje jeg bare har vært for lenge i Sverige, har glemt å tenke engelsk fotografi. Photography, liksom. med ph, to ganger. Mye virker så uinteressant, uviktig. Greitnok at det er gode bilder, storformat, fine farger, god komposisjon, ikke noe støv eller søppel i bildet. Men så hva? Hvorfor skal jeg bry meg om at du har brettet traner i papir og plassert dem ute i naturen? Og det er greit nok, man kan kanskje si det om det meste av fotografi. det meste av iscenesettelse, det meste. Jeg tenker at det er da mulig, å ta bilder som ikke er så viktige. Men som får deg til å tenke noe, til å føle. Kanskje er jeg følelsesmessig avstumpet og besviken over å ha blitt glemt og byttet ut med noe viktigere. Like fullt.

Et annet aspekt som er en tendens, ikke bare for disse arbeidene, men som jeg har syntes å sett som en generell tendens innenfor samtidig fotografi, spesielt nytdannet fotografi, er de 'digitale tendensene'. Da Jei var ung (og så videre) var vi nødt til å lære oss mørkeromsarbeidet, nødt til å kopiere opp, svarthvitt og farge, mens det nå virker som det er fler og fler som aldri har satt sine ben inne i et mørkerom. Som utelukkende jobber digitalt, uten å nødvendigvis tenke så mye over hva det digitale er. Og jeg synes også at jeg hos disse digitale ungfuglene ser dragninger til at de fleste bruker de samme effektene og virkemidlene, sikkert det som digitalt gjør best, eller det som er enklest og mest virkningsfullt digitalt. Men tilsynelatende uten mye baktanke. Sier jeg som en gammel gubbe, som i det siste halve året nærmest utelukkende har printet mine bilder digitalt i, noe som jeg håper er kun midlertidig, en mørkeromsangst. Vi trenger ikke å gå nærmere inn på det, men det er verdt å nevne endog.

Uansett,
tenk på det,
til neste gang

Jeg Vil Ha En

åååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååå
en sånn vil jeg ha!!